Sabben og
Sabbadalen.
Spør du
stavangerfolk om hvor Sabbadalen er, vil nok de fleste bare se dumt på deg.
Hvor i all verden? Når en så sier at det er i Stavanger, kommer det kanskje et:
Hæh?!!?, ........ og et spørsmål om kor då?
Hvis du ikkje e’ gammale tastagutt då. Då e dorr ein visse mulighed for
at du vett kor Sabbadalen e’ henne!
For godt
over 100 år siden, på 1870-tallet, kom Tønnes
Pedersson Maudal og Inger Pedersdtr
Mele fra Høgsfjord til Stokka, eller rettere sagt Tasta, i dalen mellom
Store- og Lille Stokkavatn. I følge Forsandboka var far til Tønnes, Peder Tjølsson Maudal*, stor
og røsslig. Han fikk derfor klengenavnet Sabben. Således ble Tønnes hetende
Sabba-Tønnes, og dalen han slo seg ned i på Tasta fikk navnet Sabbadalen. Inger
var datterdatter til Lars ”Sjøl” Mele. Se avsnittet om Storbonden fra Høgsfjord og Alexander L. Kielland.
* Peder
Tjølsson var født på Litle Hovland i
Bjerkreim i 1797 og var sønn til Tjøl
Tjølsson Hovland og Kari Torgrimsdtr
Malmeim.
Forsand
hadde et voksende utflyttingsoverskudd utover på 1800-tallet. En markert flyttestrøm gjorde seg
gjeldende fra 1850-årene og utover. Og mange høgsfjordinger flyttet til landkommunen
Hetland ved Stavanger. De solgte gårdene sine i Høgsfjord og kjøpte seg gårder
utenfor Stavanger, på steder som Hetlandsmarka, Mariero, Jåttå, Stokka,
Tjensvoll og Tasta. Blant disse var altså Tønnes Pedersson Maudal - eller
Tønnes Pedersen Mæle, som han skrev seg for da han kjøpte jord av Ole Larsen
Tastad i 1873.
Da Peder
blir født og døpt i desember 1872 heter foreldrene Tønnes og Inger Stokke, i
følge presten og klokkeren. Kan de ha bodd på Stokka, før de kjøper på Tasta,
eller er det bare en plasseringsfeil av de geistlige? Sabbadalen ligger jo der
mellom Stokkavannene. Se også nedenfor.
Lenken
mellom Tønnes Maudal og Persett-ene har du her:
Torgeirs farfar, Torger, ble født på Tasta i mars 1896.
Han var eldste sønn til Peder Tønnesen og Berta Marie Martinsdatter fra Vatne.
Peder var sønn til Sabba-Tønnes og Inger, og således oppvokst på Tasta. Torger
døde av lungetuberkulose i januar1920.
Han var da gift med Sofie Jørgine Hapnes fra Nedstrand. Urmakersvenn Torger
Pedersen og tjenestepike Sofie Jørgine Hapnes ble gift
i Hetlandskirken 23. september i 1916. Torger hadde to eldre søstre Inger
og Taletta, og en yngre bror, Martin.
|
|
|
|
Peder og Berta |
|
|
|
|
|
Hus
og driftsbygn-ing i Sabbadalen på 1960-tallet: Artikkelen
i ”På Tastavis”, nevnt ovenfor, er hentet fra websidene til Tasta Historielag |
|
Torgers yngre bror, Martin, overtok gården i Sabbadalen etter faren Peder. Og hadde den frem til Stavanger kommune eksproprierte på slutten av 1960-tallet. Mer om dette kan du lese i ”PÅ TASTAVIS” Nr.5-2002, der oldebarn til Sabba-Tønnes, Øyvinn Pedersen, forteller om slekten og livet i Sabbdalen. En annen av Sabbens etterkommere, Arnulf Pedersen – bror til Øyvinn, ble viet oppmerksomhet av Stavanger Aftenblad da han feiret sin 70 års dag i 2002.
Lenken
mellom familiene Pedersen i Sabbadalen og Persett:
Persett-navnet har også sin historie. Peders B.
Persetts far, Torger Pedersen, døde som nevnt da Peder var ca 2 år gammel.
Moren, Sofie, giftet seg igjen med Olaf Andersen. Privat, i nabolag og enkelte
andre sammenhenger ble Peder derfor hetende Andersen, mens hans rette etternavn
var Pedersen. Til og med i skussmåls- og
karakterboka hans fra Nylund skole heter Peder Andersen.
Dette
ønsket Peder som voksen å gjøre noe med. Hvorvidt han var inspirert av sin gode
kamerat Thoralf Gulbrandsen som skiftet etternavn til Gilbrandt, eller omvendt,
at Gilbrandt kom etter Persett skal være usagt. Mener det siste er rett…..
Uansett, de to kameratene skiftet begge ut sine sen-navn i voksen alder.
Men Peder
ønsket egentlig å bruke det gamle slektsnavnet, Mele. Eller Mæle som det også
ble skrevet. Da Sabba-Tønnes døde av ’alderdomsvaghed’ i 1909, var etternavnet
Tastad. Tønnes og Inger Pedersdtr bodde imidlertid en kort tid i Høgsfjorden
før de flyttet til Tasta. Da de giftet seg den 17.
mai 1865, het både Tønnes og Inger Mæle. I kjøpekontraken da Tønnes kjøpte
gården på Tasta i 1873, skrev han seg derfor for Mæle.
Skjøte
på gården fikk Tønnes først i 1881, også her heter han Mæle. Da Tønnes
nærmere 30 år senere, i 1907, skjøter gården i ”Dalen” over til sin sønn Peder
Tønnesen, skriver han seg for Tastad (Mæle). Så oldebarnet Peder hadde god
grunn til å tro at Mæle var et rett etternavn for Tønnes. Han skrev derfor til statsarkivet i
Bergen for å få bekreftet at oldefaren, Sabba-Tønnes, offisielt hadde hatt
rett til navnet Mæle. Og raskt svar fikk han
fra Bergen. På baksiden av sin egen forespørsel. Tønnes’ rette etternavn var og
ble Maudal, eller rettere Moudahl, og ikke Mæle. Siden den siste i slekta som
rettmessig hadde hett Mele var ei kvinne (Inger) og ikke en mann, fikk Peder
ikke bruke Mele-navnet. Slik var det den gang. Han konstruerte da sitt eget
etternavn. Peders ætt ble til Persett. Godkjent av departementet den 16.
februar 1944. En passus om dette er oppført i ministerialboken for Domkirken i
Stavanger, sammen med Peders dåpsdata.
I denne
sammenheng en liten digresjon: Peder vokste opp på Storhaug, ikke langt fra
Gabriel Idsøs slakterforretning i Bergelandsgaten. Mange år etter at han hadde
tatt navnet Persett, en gang tidlig på 1960-tallet, kunne han i køen foran
slakterens disk, når hans tur var kommet, oppleve å høre ”Nå er det visst din
tur Andersen.......?.”. Så ting tar tid...
***************
Kilder: Sigleif Engen, Forsandboka III, Forsand
kommune, 1989.
Trygve Brandal, “Fjordafolk
– kultursoge for Forsand 1800 - 2000”, Forsand kommune 2002
Ortofoto, Stavanger kommune ca
2002
Jan K. Torgersen, ”På Tastavis”,
Nr 5 2002, og fra Tasta Historielag
Ministerialbok
for Domkirkens menighet, Stavanger
Lysningsprotokoll –
Vår Frues (Hetland) menighet Stavanger