Sabben og Sabbadalen.

 

Spør du stavangerfolk om hvor Sabbadalen er, vil nok de fleste bare se dumt på deg. Hvor i all verden? Når en så sier at det er i Stavanger, kommer det kanskje et hæ?!!?, ........ og spørsmålet om kor då?  Hvis du ikkje e’ gammale tastagutt då. Då vett du kor Sabbadalen e’!

 

For godt over 100 år siden, på 1860-tallet, kom Tønnes Pedersson Maudal og Inger Pedersdtr Mele fra Høgsfjord til Stokka, eller rettere sagt Tasta, i dalen mellom Store- og Lille Stokkavatn. I følge Forsandboka var far til Tønnes, Peder Tjølsson Maudal*, stor og røsslig. Han fikk derfor klengenavnet Sabben. Således ble Tønnes hetende Sabba-Tønnes, og dalen han slo seg ned i på Tasta fikk navnet Sabbadalen. Inger var datterdatter til Lars ”Sjøl” Mele. Se avsnittet om Storbonden fra Høgsfjord og Alexander L. Kielland.

 

*  Peder var født på Litle Hovland i Bjerkreim i 1797 og var sønn til Tjøl Tjølsson Hovland og Kari Torgrimsdtr Malmeim.

 

Forsand hadde et voksende utflyttingsoverskudd utover på 1800-tallet. En markert flyttestrøm gjorde seg gjeldende fra 1850-årene og utover. Mange høgsfjordinger flyttet til land­kommunen Hetland ved Stavanger. De solgte gårdene sine i Høgsfjord og kjøpte seg gårder utenfor Stavanger, på steder som Hetlandsmarka, Mariero, Jåttå, Stokka, Tjensvoll og Tasta. Og blant disse var altså Tønnes Pedersson Maudal. 

 

Lenken mellom Tønnes Maudal og Persett-ene har du her:

 

 

Torgeirs farfar, Torger, ble født på Tasta i mars 1896. Han var eldste sønn til Peder Tønnesen, som igjen var sønn til Sabba-Tønnes og Inger. Torger døde i spanskesyken i januar1920. Han var da gift med Sofie Hapnes fra Nedstrand. Urmakersvenn Torger Pedersen og tjenestepike Sofie Jørgine Hapnes var gift i Hetlandskirken 23. september i 1916.

 

Torgers yngre bror, Martin, overtok gården i Sabbadalen etter faren Peder. Og hadde den frem til Stavanger kommune eksproprierte på slutten av 1960-tallet. Mer om dette kan du lese i ”PÅ TASTAVIS”  Nr.5-2002, der oldebarn til Sabba-Tønnes, Øyvinn Pedersen, forteller om slekten og livet i Sabbdalen. En annen av Sabbens etterkommere, Arnulf Pedersen – bror til Øyvinn, ble viet oppmerksomhet av Stavanger Aftenblad da han feiret sin 70 års dag.

 

Hus og driftsbygning i Sabbadalen på 1960-tallet:

 

Artikkelen i ”På Tastavis”, nevnt ovenfor, finnes også på web-sidene til Tasta Historielag

Trykk for større bilde 

 

 

Lenken mellom familiene Pedersen i Sabbadalen og Persett:

 

Sabba-Tønnes’ aner  og  Ingers

 

 

Persett navnet har også sin historie. Peders B. Persetts far, Torger Pedersen, døde som nevnt i spanskesyken da Peder var ca 2 år gammel. Moren, Sofie, giftet seg igjen med en Olaf Andersen. Privat og i nabolag ble Peder derfor i enkelte sammenhenger hetende Andersen, mens hans rette etternavn var Pedersen.

 

Dette ønsket Peder som voksen å gjøre noe med. Hvorvidt han var inspirert av sin gode kamerat Thoralf Gulbrandsen som skiftet etternavn til Gilbrandt, eller omvendt, at Gilbrandt kom etter Persett skal være usagt. Men de to kameratene skiftet begge ut sine sen-navn i voksen alder.

 

Men Peder ønsket egentlig å bruke det gamle slektsnavnet, Mele. Eller Mæle som det også ble skrevet. Da Sabba-Tønnes døde av ’alderdomsvaghed’ i 1909, het han Tastad. Tønnes og Inger Pedersdtr bodde imidlertid en kort tid i Høgsfjorden før de flyttet til Tasta. I kjøpekontraken da Tønnes kjøpte gården på Tasta i 1873, skrev han seg derfor for Mæle. Skjøte på gården fikk Tønnes først i 1881, også her heter han Mæle. Da Tønnes nærmere 30 år senere, i 1907, skjøter gården i ”Dalen” over til sin sønn Peder Tønnesen, skriver han seg for Tastad (Mæle). Så oldebarnet Peder hadde god grunn til å tro at Mæle var et rett etternavn for Tønnes. Han skrev derfor til statsarkivet i Bergen for å få bekreftet at oldefaren, Sabba-Tønnes, offisielt hadde hatt rett til navnet Mæle. Og raskt svar fikk han fra Bergen. På baksiden av sin egen forespørsel. Tønnes’ rette etternavn var og ble Maudal, eller rettere Moudahl, og ikke Mæle. Siden den siste i slekta som rettmessig hadde hett Mele var en kvinne (Inger) og ikke mann, fikk Peder ikke bruke Mele-navnet. Slik var det den gang. Han konstruerte da sitt eget etternavn. Peders ætt ble til Persett. Godkjent av departementet den 16. februar 1944. En passus om dette er oppført i ministerialboken for Domkirken i Stavanger, sammen med Peders dåpsdata. 

 

I denne sammenheng en liten digresjon. Peder vokste opp på Storhaug, ikke langt fra Gabriel Idsøs slakterforretning i Bergelandsgaten. Mange år etter at han hadde tatt navnet Persett, en gang tidlig på 1960-tallet, kunne han i køen foran slakterens disk, når hans tur var kommet, oppleve å høre ”Nå er det visst din tur Andersen.......?.”. Så ting tar tid...

 

***************

 

Kilder:    Sigleif Engen, Forsandboka III, Forsand kommune, 1989.

            Trygve Brandal, “Fjordafolk – kultursoge for Forsand 1800 - 2000”, Forsand kommune 2002

                Ortofoto, Stavanger kommune ca 2002

                Jan K. Torgersen, ”På Tastavis”, Nr 5 2002, og fra Tasta Historielag 

                Ministerialbok for Domkirkens menighet, Stavanger

                Lysningsprotokoll – Vår Frues (Hetland) menighet Stavanger