PÅ TASTAVIS Nr.5-02

Øyvinn Pedersen er oldebarnet til Sabba-Tønnes

Peder Tønnesen og kona Berta Martinsdotter fotografert utenfor det kombinerte bolighus og fjøs..Antagelig i 1920 !irene.

'

Av JAN K. TORGERSEN

«Sabben, Sabba - Tønnes» og Sabbadalen

Fø1ger en Vølstadveien til endes, til turstien mellom Lille- og Store Stokkavannet, er du i Sabbadalen, oppkalt etter "Sabba-Tønnes" eller Tønnes Pedersen som bodde her med sin familie. Noen av etterkommerne bor i omradet fremdeles. Øyvinn Pedersen har latt oss ta en titt i sitt £otoalbum.

SabbadaIen ligger nærmest i sydøst-nordvest retning. Den er fruktbar med rikt jordsmonn, lun, solrik og frodig. Her lå i sin tid et lite småbruk med gardsnummer 29 og bruksnummer 50. Eiendommen strakte seg fra Litle- til Store Stokkavatnet og opp i den nordlige skråningen til steinen pa toppen, kalt utsikten. Viste du forresten at Store Stokkavatn ogsa har blitt kaIt Tastavannet; og at Eskelandsbekken eller Mississippi har blitt kalt Tastabekken?

I dag er det bare et villnis igjen der husene la. Her slo familien Pedersen seg ned som en av de første som kom til Tasta i midten av 1800-taIlet. De stammet fra Bjerkreim, Øvre-MaudaI og Høgsfjord i likhet med mange andre innflyttere pa den tiden. Familien Pedersen ble eiere av småbruket rundt 1865. Pa den tiden var Tasta en del av Hetland kommune. Studerer man Folketellingen i Hetland fra 1900 viser den følgende personer pa bruket:

Farfar i huset, Tønnes Pedersen, født 1828 i Øvre MaudaI, var føderådsmann, det er kårmann. Sønnen Peder Tønnesen, født 1872 på Tasta, og hans kone Berta Martinsdatter, født 1859 i Høiland (se bildet) hadde fire barn. AIle ble født pa Tasta: Inger Pedersdatter, født 1894 (bestemor til avdøde tastabu Reidar Søyland), Torger Pedersen, født 1896, TaIetta Pedersdatter, født 1898 (gift Torland, foreldre til tvillingene Lars og Per) og Martin Pedersen født 1900. Martin var far til den idrettsglade gjengen som noen av oss har vokst opp sammen med. På garden var også en kvinne ved navn Maria. Hun er født i Stavanger og var kanskje tjenestejente. Det er ingen oppIysninger om fødselsår.

Slekten kan føres tilbake til 1600-tallet da de dreiv et bruk pa Veen i Bjerkreim. Farfar Tønnes var sønn til Peder Tjølson, som flytta til Øvre MaudaI der han fant både arbeid som dreng og en kone. I 1827 giftet han seg med Anna Mauritsdatter fra Øvre MaudaI. Året etter ble Tønnes født, som senere ble kalt "Sabba-Tønnes". I Bygdeboka for GjesdaI om ByrkjedaI og MaudaI star det: "Tønnes, f. 14.12 1828, busett Tasta ved Stavanger. Gift 17.5.1865 med Inger Pedersdatter, Mele i Forsand, f. 7.4 1835". Dei kalla han "Sabba-Tønnes", etter faren "Sabben", sa kalla avdi han var sa stor og røsleg.

En frodig plett

Bustaden pa Tasta ligger i "SabbadaIen" , som er oppkalt etter "Sabba-Tønnes". Det var ikke rart at "Sabba-Tønnes" slo seg ned i SabbadaIen. Her var det orrfugl og hare, og ender og aure i Stokkavannene. Foruten at han dyrket korn og poteter, fødde han en hest, noen kyr og kaIver, griser, sauer, samt noen høns. Da trengte han ikke stort mer.

Øyvinn, oldebarnet til "Sabba-T0nnes" forteller at dersom de hadde mangel pa søndagsmiddag, gikk faren Martin ned til Stokkavannet med "hagla". En gang fikk han syv stokkender i ett skudd, minnes Øyvinn.

Martin Pedersen, det yngste av barnebarna til "Sabba-Tønnes" pa folketellinga i 1900, overtok småbruket. Han arbeidet stort sett i hermetikken pa Standard Fabrikker. Han hadde ei ku, en gris, noen høns og kaniner. Han var den siste som hadde garden. På småbruket var det opprinnelig et hus med "løa" i ett med huset (jfr. bildet over). Martin bygde nytt hus tvers over tunet for det gamle rundt 1922. Det garnle ble da stort sett brukt som 1øe og hønsehus. Det ble revet antagelig omkring 1950, det nye ble revet i 1968-69.

Jan K Torgersen (tv) og 0yvinn Pedersen star pa tuftene til Øyvinns barndomshjem. .

Familien Pedersen fltografert en gang i 1950 årene. Første rekke f v.: Finn, Martin, Bergliot, annen rekke Birger og Borgny, tredje rekke Arnu/f, 0yvinn, Leif og Petter

Idrettsglad familie

Øyvinn, Sønn til Martin og Bergljot, hadde seks søsken: Borgny, Leif, Petter, Arnulf, Birger og Finn. Jeg husker at Leif og Petter i sin tid var noen av de beste Skøyteløperne i Stavanger. Da vi hadde Skøyteløp pa Litla Stokkavannet, vant de støtt. Dessuten var jeg voldsom misunnelig pa dem fordi de hadde lengdeløpere med sko på. Vi alminnelig dødelige måtte klare oss med reimer! Mange eldre viI sikkert huske Leif som en god fotballspiller i Byhaugen IL, spesielt de siste årene av krigen, da det ble spilt illegale turneringer pa Midjord Stadion. Petter var i tillegg til å være en god skøyteløper i en årrekke, en av kretsens beste 400- og 800 meter løpere.

Arnulf har deltatt to ganger i VM pa ski for døve. Både i Oslo 1953 og i Oberammergau i 1955 fikk han sølvmedalje i slalom. Han var ogsa en av de beste slalomutøverne i kretsen og ble kretsmester i Sauda i 1952. Han er den eneste fra Tasta som har deltatt i hopprenn i Ullandshaugbakken. I 1951 vant han juniorklassen og ble tildelt Arne Aasheims pokal. Dessuten var han i £Iere år en ener innen friidrett!

Av yrke ble Arnulf Pedersen møbeltapetserer med mesterbrev. Han bor fortsatt helt nede i Vølstadveien, litt på skrå ovenfor hjemplassen. Familien Fredriksen, søstersønn til Øyvinn, bor helt nede i dalen, bare et steinkast fra hovedbølet.

I 1965 ble Hetland og Stavanger slått sammen til en kommune. I 1968 eksproprierte Stavanger kommune eiendommen for en" slikk og ingeming"!

- Det var med tungt hjerte vi lot kommunen overta garden, minnes Øyvinn Pedersen.