Kjære dere!

Årets julehilsen blir også fra oss den siste på denne side av årtusenskifte, noe som gir grunnlag for refleksjoner utover det nære og daglige. Vi kommer nærmere historien og det tidløse, og reflekterer der etter.


I påskesol og godt humør
Men først litt til det nære. Det har vært nok et begivenhetsrikt og for oss på mange måter et litt uvanlig år. I hvert fall må vårhalvåret kunne karakteriseres slik, da yngste mann - Paul Bjarte - fra påske til pinse hadde bopel på Sentralsykehusets ortopediske avdeling, 5H. Det var en travel tid, som startet i Sirdalen påskeaften. Gutten hadde vært på besøk i en nabohytte og var på vei hjem. Det var skumring etter en fin dag med mye aktivitet og seigt påskeføre. Litt behagelig tok han snareste vei hjem til hytten.


Luftambulansen på Bjønsivatnet
Først en kraftig nedover bakke mot et hjørne av Bjønsivannet, 50 - 60 meter over vannet og så opp til hytten vår på andre siden. Han hadde gjort dette tidligere på dagen, tok god fart for å kunne renne lengst mulig opp mot hytten på andre siden av vannet. Solen var gått ned og det var begynt å fryse på. Sporene i blautsnøen fra tidligere på dagen, var frosset til et uhåndterbart vaskebrett og farten ble adskillig større enn beregnet. Mot slutten av bakken gikk det galt. Et fall ga brukket lårbein, luftambulanse og nærmere 8 uker på sykehuset. Når bare smertene var over, ble det en fin tid for Paul på sykehuset. For oss andre ble det travelt, men vi gledet oss over en jevn og fin framgang og at Paul trivdes blant kjekke pleiere på 5H.


Etter utskriving fra sykehuset, ble det tid for rekonvalesens og krykker. Ferien i sommer var nok mye preget av dette. Vi hadde noen fine turer til Bjønsi, men var også en kort tur på Sørlandet og i Telemark. Paul Bjarte er i dag så godt som fullt restituert, men som bekymrede foreldre holder vi nok litt igjen i forhold til fotball og andre aktiviteter som kan gi belastninger på det utsatte lårbeinet.


Konfirmanten

Studenten

Den andre store begivenheten dette året, var Tor-Helge's konfirmasjon i september. Det ble en fin dag med høytid og masse gjester. En overfyllt kirke, en flott gudstjeneste og mange stolte foreldre som kunne konstatere at deres håpefulle fikk med seg av de evigvarende verdier i det de - som det så smukt kan beskrives - passerte porten til det voksne liv.

Tor-Helge er en aktiv herremann. Kanskje blir det for tiden vel mye datamaskinorientert, i hvert fall mener vi foreldre det, men lærerikt er det. Når det ikke dreier seg om speider eller skolearbeid, er det stort sett datamaskinen med web-design, vindusprogrammering og mye annet som opptar hverdagen. Om så var, kunne han for lengst ha startet sin egen virksomhet. Han bistår alt fra skolekamerater til onkels butikk og tantes høyskolestudier. Så bredde er det i det engasjementet.

Inger-Lill er i Trondheim på fjerde året. Hun er ferdig med Cand.Mag- graden i mediefag ved NTNU og studerer dette året praktisk film og fjernsynproduksjon hvor hun får anvendt teorien fra de siste års studier. Hun har en hektisk hverdag, er mye opptatt utenfor studiene, og har blant annet nedlagt et stort arbeid i Studentersamfundets Internteater hvor hun dette året har lagt ned mye arbeid i barneteateret. Solveig var i Trondheim og bivånet resultatet i slutten av oktober. Også dette semesteret kom hun i mål med studiene med flotte resultater. (Farens gjentatte bekymring for om utenomaktivitene skulle ta overhånd, slo heller ikke til denne gangen.......) Inger-Lill kommer hjem til jul, og vi ser fram til å få feire julen sammen.

For Solveig og meg (= Torgeir) har året i forhold til arbeid vært som før. Solveig har halv jobb i Lasse Liten barnehage. På fritiden driver hun fremdeles med pensjonistkor og opplever dette både interessant og berikende. Koret startet hun opp med da hun jobbet på Hinnasenteret, og om ett års tid feirer de tiårs jubileum.

Jeg tilhører dem som ikke valgte pakkeløsning da statsoljeselskapet tilbød sine ansatte å slutte. Om det var vist eller gale å takke nei, får tiden vise. Det har vært mye turbulens i forhold til oljearbeidsplasser i år. Økonomene som styrer rundt forbi synes ikke å få nok, noe som resulterer i kortsiktig suboptimalisering med et relativt snevert verdigrunnlag som utgangspunkt. Litt karikert kan vi si at de styrer skuta fra hekken med kjølvannet som kart og kompass, i steden for å være på brua der framtidens utfordringer og framtidsutsiktene er klart mer synlige.

Kunne brukt lang tid på dette - spesielt det menneskesynet som ligger bunn............, men dette skal være en julehilsen - en spesiell julehilsen. Den siste i dette århundre, dette årtusen. Selv om kalenderen kun er et kart over tiden, en måte å orientere seg i tiden på, blir det noe spesielt når vi nå skal feire starten på et nytt årtusen. Da er det nærliggende å filosofere litt over tiden som er gått og se hvordan den kan gi utgangspunkt for årene som kommer.

De siste årene har jeg gravd litt i gamle anetavler, noe som er interessant i forhold til egen og slektens identitet. Forsøkt å finne ut hvem de gamle var og hva de sto for. Det 'eldste' menneske jeg kan si jeg virkelig har kjent, var født omkring 1880. Dette sammenholdt med at vi om noen dager kan si at vi - i hvert fall jeg - er født i første halvdel av forrige århundre, tydeliggjør opplevelsen av at vi alle er en lenke i historiens lange kjede av mennesker som har levd på denne jorden. De stadig tilbakevendende eksistensielle spørsmålene om hvem jeg er og hva jeg i den store sammenhengen gjør her, blir mer fremtredende. Samtidig forstår vi at livet er mye mye mer enn det som kan knyttes til konkrete verdier, som ting og penger. Vi har hørt dette fra barnsben av, men opplever likevel stadig at tilværelsen måles i kroner og øre, - et tankekors, et paradoks, men likevel forståelig. Utfordringen ligger i balansen, hvilke verdier som styrer våre valg og hvorfor.

Trekker vi dette inn i julens sentrale budskap, om evighetens fred og glede, blir utfordringen å la denne verdens flyktige verdier være denne verdens og annenrangs, og så å peke på det uforgjengelige som verdigrunnlag nummer en for framtiden og de kommende slekter.

En riktig god jul og et velsignet godt nyttår ønskes dere alle fra oss på Boganes!