Storbonden i Høgsfjord og Stavangers store sønn Alexander L. Kielland

Torgeirs farfar, Torger Pedersen, slekter blant annet fra Mele i Høgsfjord. Torgers tippoldefar var Lars ”Sjøl” Mele. Lars var kjent som en frittalende velsituert herre. Storbonde den gang storbonden sto høyt i kurs. Han var ikke laga etter vanlige mål, skriver Sigleif Engen i Forsandboka.

Her er forbindelsen fra Torgeir til Lars ”Sjøl”:

Ettertiden vet mye om Lars ”Sjøl” ikke minst fordi datter til Lars’ pleiesønn, Lars Tormodsson Mele, var stemor til Alexander Kielland. Stemora het Inger Larsdtr Mele. Deler av stoffet til Kiellands ’haugianerfigurer’ skal være hentet fra Meleætta. Men også forhold ved andre personer i Kiellands romaner er hentet fra dette miljøet. Ingers bror, Haaver Larsson Mele, som skal ha vært en av modellene til Skipper Worse, irriterte seg over dette. Han skal ha uttalt da han leste om Skipper Worse: ”Eg e så forarga på den unge spirrevippen så har skreve om slektå vår!”.

Lars Tormodsson var nevø til Lars ”Sjøl”. Han var sønn til Lars’ søster Sissel. Som det vil fremgå av nedenforstående vil Torgeirs tippoldemor, Inger Mele være tremening til Kiellands stemor Inger Mele. Men familieforholdet er nærmere fordi Inger Kiellands far, Lars Tormodsson, vokste opp sammen med tippoldemor Ingers mor, Sissel Larsdtr Mele. Selv om de to, Lars T. og Sissel, var søskenbarn, var de for søsken å regne. På samme måte var de to Ingerne søskenbarn.

Slektsforholdet mellom tippoldemor Inger Pedersdtr Mele og Kiellands stemor Inger Larsdtr Mele:

Den stiplede linjen mellom Lars Tormodsson Mele og Lars ”Sjøl” markerer oppveksten til først nevnte. Se ovenfor.

At det gamle samfunnet var lite og klassedelt vet vi fra historiebøkene. Også at døtre ble giftet bort til ektemaker med ’passende’ bakgrunn. Av den grunn finner vi kanskje også sosiale og familiære linjer fra von Kroghene i Hogganvik via Magnus, Zetlitz og Kielland i Ryfylke og Stavanger til Mele i Høgsfjørd? Et artig sammentreff er det i hvert fall. Enkelte navn går også igjen. Gjerne uten at det er direkte slektsbånd mellom dem som bærer ’samme’ navnet. Også det tyder på at her har vært sosial omgang, fadderskap etc... (En del av personene i diagrammet er tatt med utelukkende for å vise navnebruken – ”slekta” i direkte linjer er markert kraftigere enn resten. Tidsaksen til venstre er ikke linær og viser bare omtrentlig når personene var født/levde.)

Kilder: Sigleif Engen, Forsandboka III, Forsand kommune, 1989.

Gunnar A. Skadberg, Alexander L. Kielland ” I slekt med hele byen”, 2002